Forvaltningsreglement

1. Innledning

1.1 Bakgrunn, hensikt og formål med reglementet

 

Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør (heretter kalt Stiftelsen) har som formål å være en langsiktig eier i Sparebanken Sør, og gjennom å forvalte sitt eierskap klokt bidra til videreføring av sparebanktradisjonene i regionen. I sitt mandat har også Stiftelsen anledning til å gi gaver til allmennyttige formål.

Midler som ikke er plassert som eierandelskapital i Sparebanken SØR skal plasseres på en hensiktsmessig måte ut fra hensyn til sikkerhet, risikospredning og likviditet, samt med sikte på en markedsmessig avkastning på kapitalen. Styret for stiftelsen har ansvaret for å gjennomføre forvaltning av stiftelsens midler innenfor de rammer dette regelverket gir.

Målsetningen med forvaltningen er å sikre det langsiktige eierskapet i Sparebanken Sør. Stiftelsen skal ifølge sine vedtekter ha en eierandel i Sparebanken Sør som utgjør minst 25% av bankens utstedte eierandelskapital. Dette betyr at Stiftelsen i utgangspunktet har til hensikt å delta i fremtidige emisjoner av egenkapitalbevis i banken. Dette tilsier at avkastningen på andre midler til en viss grad bør svinge i takt med verdien på egenkapitalbeviset, samtidig som behovet for diversifisering også skal hensyntas. Dette indikerer relativt høy risiko på andre investeringer. Stiftelsen er innforstått med at verdien på stiftelsens midler vil svinge overtid.

 

1.2 Type midler omfattet av reglementet

 

Følgende midler er omfattet av dette dokumentet:

·     Midler plassert på bankkontoer

·      Midler investert i aksjer, obligasjoner, pengemarkedet og ubelånte eiendomsfond

·      Midler investert i fond med fokus på små og mellomstore vekstbedrifter i regionen

Midler investert som EK-bevis i Sparebanken Sør forvaltes i tråd med stiftelsens vedtekter og eierstrategi, hvilket innebærer at Stiftelsen skal opprettholde en eierandel på minimum 25% av utstedte egenkapitalbevis i Sparebanken Sør. Dersom Stiftelsen eier mer enn 25% av utstedte egenkapitalbevis kan styret selge det overskytende antall egenkapitalbevis til andre. Likeledes kan styret øke Stiftelsens eierandel i Sparebanken Sør opp til maksimalt 35% av utstedte egenkapitalbevis.

 

1.3 Ikrafttredelse

 

Dette reglementet er i tråd med Stiftelsens vedtekter godkjent av Generalforsamlingen og trer i kraft snarest mulig etter ordinær generalforsamling. Endringer i reglementet må fremlegges Generalforsamlingen. Dette reglementet erstatter alle tidligere reglementer og instrukser som Stiftelsen har vedtatt for forvaltningen av Stiftelsens midler.

 

1.4 Ansvar og fullmakter

 

Styret fremmer forslag til forvaltningsreglement og endringer i dette, og det er Stiftelsens øverste formelle organ Generalforsamlingen som godkjenner dette.

Styret forvalter reglementet. Styret kan oppnevne en egen komite som kan bistå styret med kapitalforvaltningen og oppfølgingen av denne. Styret delegerer den praktiske gjennomføring av reglementet til administrasjonen.

Administrasjonen gis fullmakt til å:

a)   Gjennomføre forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for drifts- og gaveformål

b)   Gjennomføre forvaltningen av langsiktige midler, herunder å inngå avtaler om forvaltning med generelt anerkjente, norske finansforvaltningsinstitusjoner.

Administrasjonen skal påse at investeringsmandatet for aktuelle forvaltere/fond skal være i henhold til vedtatt forvaltningsreglement for Stiftelsen.

 

2.  Overordnede rammer og mål for forvaltningen

2.1  Målsetting og avkastningsmål

Målsetningen med forvaltningen er en risikobalansert økning av totalverdien på Stiftelsens aktiva og å sikre at storparten av kapitalen til enhver tid er likvid for på den måten, på lang sikt, minst være i stand til å opprettholde eierandelen på minimum 25% i egenkapitalbevis i Sparebanken Sør.

Stiftelsen skal identifisere relevante referanseindekser for de aktivaklasser som stiftelsen plasserer midler i. Målsetningen skal være å ha en avkastning minst på høyde med slike referanseindekser.

 

2.2  Risiko og risikonivå

 

Enhver investeringsstrategi innebærer risiko, som følge av usikkerheten knyttet til å anslå fremtidig avkastning på de ulike investerings aktiva. I kapitalmarkedene er det over tid en positiv sammenheng mellom risiko og avkastning. Det medfører at desto høyere avkastning som forventes, jo høyere risiko må aksepteres. Avkastningen til ulike aktiva svinger ikke i takt. Dette innebærer at det å spre investeringene (diversifisere) over flere ulike aktivaklasser (for eksempel aksjer, obligasjoner og pengemarked) vil redusere den totale porteføljens risiko. I tillegg kan man redusere risikoen ytterligere ved å spre investeringene over ulike geografiske markeder. Stiftelsen vil aktivt gjøre bruk av slike diversifiseringsstrategier.

 

3.  Forvaltningsstrategi og porteføljesammensetning - langsiktige midler

3.1  Tillatte instrumenter/aktivaklasser

 

Investeringsporteføljen i Stiftelsen kan inneholde likvide instrumenter innenfor følgende aktivaklasser:

·      Norske børsnoterte og ikke børsnoterte aksjer

·      Internasjonale børsnoterte aksjer

·      Norske obligasjoner

·      Internasjonale obligasjoner

·      Norsk pengemarked

·      Ubelånte eiendomsfond

·      Bankinnskudd

I tillegg kan inntil 10% av stiftelsens finansielle aktiva plasseres i fond med fokus på små og mellomstore vekstbedrifter. Slik kapital skal investeres i Stiftelsens geografiske nedslagsfelt og skal forvaltes av profesjonelle venturefond med forventning om avkastning på markedsnivå.

Et beløp tilsvarende inn til et års drift vil normalt være innestående på bankkonto til markedsbaserte betingelser.

Stiftelsen vil normalt ikke investere i egenkapitalbevis i andre norske sparebanker da stiftelsen ved å være stor eier i Sparebanken SØR allerede er høyt eksponert i egenkapitalbevismarkedet. Likeledes vil en forholdsvis stor andel av midlene være plassert internasjonalt da Stiftelsen har høy eksponering mot det norske markedet gjennom egenkapitalbevisene i Sparebanken SØR. For øvrig skal investeringene være godt diversifisert gjennom en fordeling på flere aktivaklasser.

Stiftelsen vektlegger transparens i sine investeringer og investerer derfor ikke i hedgefonds, private equity eller lignende aktiva.

Stiftelsens investeringer i aksjer skjer normalt gjennom indeksfond der dette er mulig men kan også være plassert i børsnoterte og ikke børsnoterte enkeltaksjer.

Investeringer i internasjonale obligasjoner vil normalt være valuta sikret, mens investeringer i internasjonale aksjer normalt ikke vil være valuta sikret. Ved ikke å valuta sikre internasjonale aksjer oppnår Stiftelsen ytterligere å diversifisere sin investeringsportefølje.

 

3.2  Rammer og retningslinjer for plassering og forvaltning av finansielle aktiva

 

Utenom midler innestående på bankkonto samt midler plassert i investeringsfond for vekstbedrifter i Stiftelsenes geografiske nedslagsfelt, vil Stiftelsens investeringsportefølje allokeres mellom ulike aktivaklasser slik det fremkommer i tabell under. I og med at markedene svinger, og at muligheten i de ulike aktivaklassene endres over tid, tilsier det at det innenfor hver aktivaklasse er etablert et visst handlingsrom. Kolonnene for minimum og maksimum definerer dette handlingsrommet. For hver av aktivaklassene skal det benyttes relevante referanseindekser.

Rammer

 

Målsatt durasjon på renteporteføljene er gitt av de respektive benchmarker som disse porteføljene har der hhv. pengemarkedsfond normalt har en durasjon på 0,25 år, norske IG-obligasjonsfond normalt har en durasjon på 2-4 år og globale IG-fond normalt har en durasjon på 3-8 år. Forvalterne vil normalt i sine mandater kunne avvike den målsatte durasjonen noe som er en del av arbeidet med kapitalforvaltningen.

Stiftelsen er kjent med at det valgte investeringsunivers innebærer høy risiko for verdiendringer. Risikoprofilen er valgt for å i rimelig grad speile verdiutviklingen til egenkapitalbevisene i Sparebanken SØR. Samtidig er det valgt aktivaklasser, inkludert høy investeringsandel i utland, som sikrer stiftelsen en rimelig grad av diversifisering.

 

3.3  Rebalansering

 

Porteføljen skal normalt rebalanseres minst halvårlig (ca. hver 1.3 og 1.9) til nøytrale portefølje vekter. Før rebalansering skjer skal forvalter gjøre en vurdering av markeds sentimentet samt hvorvidt stiftelsen er kjent med mulige forestående emisjoner i SØR eller andre særlige forhold som kan tilsi at rebalansering på det gitte tidspunkt fremstår som uklokt. Porteføljen bør i tillegg normalt allokeres til nøytrale porteføljevekter på andre tidspunkt enn de nevnte dersom sum aksjer går utenfor min/maks- grenser i forhold til nøytral. Dersom Forvalter mener at porteføljen ikke bør rebalanseres som her angitt skal administrasjonen i Stiftelsen først konsulteres. Forvalter forestår ingen allokering for øvrig i porteføljen.

 

4.  Etiske retningslinjer

Retningslinjene skal hindre at Stiftelsen deltar med kapital i selskaper eller institusjoner som medvirker til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon og alvorlig miljøskade. De etiske kriteriene som ligger til grunn for forvaltningen av Statens Pensjonsfond – Utland skal også være retningsgivende for forvaltningen av Stiftelsen sin portefølje.

Stiftelsen vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og de etiske retningslinjene i dette forvaltningsreglementet.

 

4.1  Retningslinjer rundt bærekraftige investeringer

 

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som etablerer en liste over miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Det kan spille en viktig rolle i å hjelpe EU med å skalere opp bærekraftige investeringer og iverksette European Green Deal. Gjennom denne ordningen har produsenter av fondsprodukter et krav på seg til å merke fondsproduktene med et tall på en skala fra 6 – 9 (alt etter fondets bærekraftprofil). Stiftelsen skal ved utgangen av 2023 etterstrebe å ha en finansportefølje som utelukkende består av artikkel 8 fond der dette er mulig.

 

5.  Administrative forhold

5.1  Rapportering og kontroll

 

Styret kan beslutte hvorvidt Stiftelsen skal knytte til seg uavhengige investeringsrådgivere i tillegg til forvaltere. Valgte forvaltere skal rapportere til Stiftelsen hver måned.

Administrasjonen skal normalt rapportere til styret om forvaltningen av midlene i hvert styremøte, og minst en gang hvert kvartal. Formålet med rapportering er å informere om finansforvaltningens faktiske resultater, samt finansforvaltningens eksponering i forhold til de rammer og retningslinjer som er fastsatt i reglementet.

Rapporteringen fra forvaltere til administrasjonen og fra administrasjonen til styret skal som et minimum inneholde oversikt over:

·     Avkastning på porteføljen og delporteføljene (aktivaklasser) sammenlignet med relevante referanseindekser

·      Porteføljens og delporteføljenes (aktivaklassenes) markedsverdi pr beregningsdato

·     Allokeringen mellom de enkelte aktivaklasser i fht. allokeringsrammer fastsatt i reglementet for forvaltningen (ref. 3.2).

·      Oversikt over gjennomførte rebalanseringer av porteføljen

·      Forvaltningskostnader

 

5.2  Evaluering og kvalitetssikring

 

·     Administrasjonen skal gjennomføre en årlig evaluering av reglementet og sikre at dette til enhver tid har generalforsamlingens godkjennelse.

·     Ved vesentlige endringer i rammebetingelsene, skal administrasjonen snarest legge frem forslag til endringer i reglement for styret som vil frembringe endringsforslag for godkjennelse i Generalforsamlingen.

 

5.3  Generelle krav ved valg av forvalter

 

Valg av forvalter(e) gjøres av Styret for Stiftelsen og skal vurderes minst hvert tredje år.

Stiftelsen skal legge vekt på å benytte forvaltere med en risikoprofil som passer med investeringsstrategien.

Stiftelsen skal velge anerkjente forvaltere som er godkjente verdipapirforetak eller verdipapirfondsforetak og underlagt tilsyn av offentlige tilsynsmyndigheter.

I sine valg av eksterne forvaltere skal Stiftelsen særlig ta hensyn til de involverte forvaltningskostnadene.